Alle burde ha en Vibeke i livet sitt!

Vibeke og Aina har jobbet tett sammen i flere tiår, og har etter hvert blitt svært gode venner. Det å ha inspirerende folk på jobben gjør at alle har lyst til å yte litt mer, sier de gode kollegene.


Navn
Vibeke Ludvigsen
Alder
48
År med MS
30
Liker
Barn, barnebarn, ski

Vibeke Ludvigsen syntes ikke det var nok med åtte timer trening hver uke, så hun bestemte seg for å sette et hårete mål: Hun skulle sykle strekningen Oslo-Paris. At hun hadde MS var ikke noe hinder – snarere tvert imot.

– Jeg tenkte «Det er typisk Vibeke».

Aina Bondehagen er jurist ved Kleppestø lensmannskontor, og ler hjertelig av venninnen.

– Hun er den eneste jeg kjenner som kunne finne på å gjøre noe så sprøtt. Det å sykle mellom Oslo og Paris er jo en kraftanstrengelse uten sidestykke, og man skal være ekstremt godt trent for å gjennomføre noe sånt som det. Men jeg ble faktisk ikke overrasket i det hele tatt. For det første fordi jeg vet at Vibeke har så stor glede av å trene, og fordi jeg kjenner alle timene hun legger inn hver dag for å holde sykdommen i sjakk. Og så vet jeg at treningen får henne til å føle at hun lever bedre med MS-en. Men også fordi jeg vet at hun setter seg høye mål. Hun gjør ting som ingen andre gjør. Vibeke er noe helt for seg selv, sier Aina.

– Hun har jo en helt enorm viljestyrke. Hun setter seg mål, og gjennomfører. Jeg tror nesten ikke jeg har sett noe slikt hos noen.

Unikt arbeidsmiljø

– Jeg og Vibeke har veldig mye kontakt både på arbeid og ellers, og den livsentusiasmen hun utviser er helt beundringsverdig. Jeg tror nesten ikke jeg kjenner noen som er som Vibeke. Hun er enormt empatisk og arbeidsvillig, og liker å dele av kunnskapen sin. Jeg pleier å si at alle burde hatt en Vibeke på arbeidsplassen. Hun er rett og slett et grunngodt menneske.

– Å skape et arbeidsmiljø slik som vi har, handler om at folk er fleksible. At de yter det lille ekstra, og at vi er gode på å hjelpe hverandre. Folk har veldig forskjellige arbeidsfelt her hos oss, men vi jobber ekstremt godt sammen. Det er blant annet på grunn av folk som Vibeke.

– Jeg får holde på med ting jeg liker, og har dessuten lært enormt mye av Aina, sier Vibeke.

 

Aldri på sykehus igjen

Vibeke vet ikke helt hvor hun får all energien fra. Hun fikk MS allerede som barn, men da var det mindre kunnskap om hvordan man skulle behandle sykdommen.

– Jeg var inn og ut av sykehuset på Haukeland. Jeg var til og med på voksenavdeligen. Der var det også folk som døde mens jeg var der. Det var jo ganske traumatisk for et barn å oppleve. Mens jeg var der, var det faktisk en som het det samme som meg som døde. Jeg har et veldig klart minne om at jeg ble veldig redd. Jeg kjente jo at det var noe rart med kroppen min, men jeg skjønte ikke hva det var, og det var heller ikke noen som klarte å forklare meg det på en ordentlig måte.

– Dette er noe som henger igjen, tror jeg, og som jeg tok med meg inn i voksen alder. Jeg tror jeg fikk litt angst av det oppholdet. Jeg ville aldri tilbake ditt, og det er vel der noe av «fighter»-instinktet mitt kommer fra.

Vibeke ler.

– Jeg har gjort mye rart. Syklet til hytta på Voss (170 km), og fra Kristiansand til Stavanger. Til sommeren skal jeg og mannen min sykle rundt i Danmark. Da skal vi ha med hver vår sykkelhenger og telt og sovepose. Jeg gleder meg! sier Vibeke.

Mye trening og litt grining i dusjen

Det er lett å skjønne hvorfor Vibeke er så godt likt. Hun smiler med hele seg når hun snakker, og hun møter blikket ditt. Hun er åpenbart interessert i andre, og har et nærvær som gjør det lett å åpne seg for henne. Blikket er intenst, håret langt og ravnsvart – og for anledningen satt opp i en flott stor topp på hodet. Hun ser svært veltrent ut.

– Hvor mye trener du?

Vibeke drar litt på det.

– På det jevne, kanskje åtte timer i uken? Noen ganger mer, noen ganger litt mindre. Mange spør meg hvordan jeg orker å trene så mye, og det er nok slik at jeg har en del vilje, men ikke alltid. Noen ganger har jeg ingenting, og da ligger jeg rett ut. Det er viktig å si at ikke alt går på skinner hos meg. Når jeg synes litt synd på meg selv, så sier jeg til mannen min «Nå går jeg inn i dusjen og griner». Og så gjør jeg det. Da er det bedre etterpå.

– Noen ganger spør folk om jeg har noen visdomsord å dele, og da tror jeg det er dette: Aldri gi opp. Kanskje morgendagen blir bedre. Ikke kritisere andre. Vær et medmenneske og vis at du bryr deg om hvordan andre har det. Det tror jeg summerer opp hvordan jeg tenker.

Vibekes kollega, Aina, avslutter:

– Jeg unner alle å ha en Vibeke på jobben sin. Hun utgjør en forskjell for alle hver eneste dag.